....slowly back to normal...

First of all-THANK YOU for all your kind words and warm condolences! I really appreciate it, and I know one of my sisters read my blog and was also touched by it. I'm still tired, but we are slowly getting back to normal around here. The kids are back in school, the sheep need feeding, hubby is in China, so "business as usual"!

Oh, and that poem my sister had found? The first part of it is part of  a song by Torolf Nordbø, he is singing another song here, which is also beautiful.

Først og fremst- TUSEN TAKK for alle hilsener og kondolanser, det varmet i en tung tid. Den ene søsteren min har også kommentert, hun satte også pris på det. Ja, den første delen av det diktet jeg leste, er skrevet av Torolf Nordbø, her i duett med Rita Eriksen. Jeg fant ikke akkurat "plassen står tome", men han har gitt den ut på CD nokså nylig. Bare så det er oppklart.

Vi begynner å komme tilbake til normalen, men jeg er fortsatt stuptrøtt. Ungene har begynt på skolen igjen, sauene må ha mat, og gubben er i Kina.



We've had a long winter here already, it's been rather cold and snowy. I bought iceskates for the kids earlier this fall, but we haven't been off skating yet- I'm actually not sure where there is safe ice! But the girls knew what to do...the place outside the house is covered in ice, so they went skating there! And yes, that is DD1 in shorts...


Vi har allerede hatt en lang vinter, med kulde og snø. Ungene fikk skøyter i høst, men jeg vet ikke om gode skøytevann her...men de visste råd! Tunet har jo vært glasert, så de satte på seg skøytene og gikk rundt rundkjøringa! Og ja, 15-åringen går i shorts...







 We've had a few beautiful days too- so another of the usual view;-)
Vi har hatt mange flotte dager også...begynner dere å bli lei av utsikten?

 Yesterday DS1 took the motorsaw and started taking down trees for firewood next winter. This morning we had 6 deer eating off the branches! When DS2 came home at 3:30pm, 13 deer was there! This is only 100 meters from the house- only 30 meters from the road- but they obviously know that huntingseason is over! DD2 went to take some photos. Beautiful animals. They get so close now because we have all the sheep inside, and because it is harder to find enough food when the ground is so frozen and covered in snow.

Igår begynte eldsten på vinterveden. Og idag morges gikk det 6 hjorter og beitet på kvister og knopper! Da #2 kom hjem i halv4-tida, gikk det 13 dyr der! Dette er bare 100 meter ovenfor huset vårt, knapt 30 meter fra hovedveien, men de vet tydeligvis at jaktsesongen er over! #3 tok med seg kameraet sitt og tok noen bilder. Flotte dyr! De kommer vel ned nå fordi sauene går inne, og fordi marka er frosset og dekket av snø.

 

 But there has been knitting too...I went home to my mum's for a week in Nov/Dec, when dad was in hospital, and I took the bus both ways. 10 hours to Oslo, another 4 to Lillesand. One pair was knit on the way down, another while I was there- in between hospitalvisits- and the third pair was finished on the bus back home to the westcoast... The purple, blue and grey pair went to my nieces, the red to DD2. DD1 also got a pair, and I've finally made a pair for myself! Mum gave me this blue variegated yarn when we went home for the funeral, and there was enough to make a pair of fingerless mitts too. Pattern? Loksins! I've knitted it several times, but I have big feet, so they've been too small on me. I increased from 60 to 68 stitches, and they fit perfectly. The kids socks are smaller- purple only 54, the others 56 stitches I think. Fun pattern, and easy to memorize. I've done different heels on them- one with a heelflap, one with a shortrow heel, and the rest with a combination. I got a good start on mine when we were on our way home after the funeral...we drove down, but the car decided it had had enough, so it stopped! We got up to my sisters house, but then it wouldn't go any more...turns out the shift system is broken...so we took bus back...16-17 hours with tired teenagers on a full bus...oh joy!

Men jeg har da fått strikket litt også...Jeg var hjemme en uke i manedsskiftet november/desember, mens pappa lå på sykehuset, tok buss begge veier. 10 timer til Oslo, nye 4 til Lillesand...Et par ble strikket på vei ned, et par ble ferdig innimellom sykehusbesøk, og det siste paret ble ferdig på vei opp igjen. Det røde paret ble strikket her hjemme, det var det datteren som fikk, den andre fikk et par i grønt, og det lilla, grå og blå gikk til 3 nieser. Og endelig har jeg fått strikket et par til meg selv! Jeg fikk det blåmelerte garnet av mamma da vi var hjemme i begravelsen- hadde ikke fått med meg nok arbeid...- og da ble det nok til et par pulsvanter også. Mønsteret? _  Loksins! Jeg har strikket det flere ganger, og liker det veldig godt. Men de har alltid blitt for små for meg, så nå økte jeg fra 60 til 68 masker, og de passer perfekt:-)Sokkene til ungene var vel med 54 og 56 masker, hvis jeg ikke husker helt feil, i str. 35, 38 og 39.Jeg har brukt litt forskjellige hæltyper- vanlig hæl på de blå, en med avkorta rader på de lilla, og en kombinasjon på de siste tre parene. Paret til meg begynte jeg på hjemme før vi skulle reise opp igjen...vi kjørte ned til begravelsen, men så gav bilen opp...det viste seg at både girkassa og kardangen er røket. Vi kom heldigvis helt opp på tunet til søsteren min før den gavseg, men det endte med at vi måtte ta bus hjem igjen...16-17 timer med 4 trøtte tenåringer på en stappfull nattbuss...jippi...!

 And finally a pair of ugly mittens. These are for work, so they have to be ugly, otherwise they are "too nice to be used for that kind of work.":-)

Og tilslutt- et par stygge votter. Disse er beregna til jobbevotter, og da må de være stygge, ellers er de "for fine til å brukes til sånt!"

DD2 wants to play a game, so I'd better stop here. It's good to be back- I've missed blogging...

Have a nice weekend:-)

Minsta vil spille et spill- tror det blir Ligretto- så det er best å gi seg:-) Godt å være tilbake, jeg har savnet blogginga...

Ha en flott helg:-)

Siste hilsen/ The last farewell

Pappa er død. Lørdag 25. desember 2010 sovnet han stille inn, etter å ha tilbragt den siste måneden på intensivavdelingen på sykehuset i Kristiansand. Han ble 77 år gammel.

Pappa var bonde hele sitt liv- en stor mann, høy og sterk, og med digre never. Det var ikke mange som våget å yppe seg når han var i nærheten! Faren hans døde i tysk fangenskap under krigen, da var pappa 10 år gammel, fire år senere døde veslesøsteren av leukemi,og det satte spor. Han måtte tidlig ta ansvar hjemme, med både frukthage og bigård, men han og den andre søsteren hadde likevel en god oppvekst med sin mor. Pappa var skogsarbeider, han drev gården, han bygde utallige brygger og uteplasser og basseng til hyttefolk i bygda. Han var glad i å jakte, så hver høst var han vekk på jakt ei ukes tid og noen helger. Han var veldig glad i unger, og ungene var glade i ham. Det er ikke få kvelder nevøen hans sovnet i fanget på ham når vi hadde vært hos tante E.!Han giftet seg med mamma i 1962, og de fikk oss tre døtrene. Barnebarna kom forholdsvis sent, men da kom de som perler på en snor! 8 stykker ble det tilslutt, den yngste er 8, den eldste 18. Han hadde sans for unger som fant på ting...Han hadde stor sans for humor, var god til å fortelle historier, og husket mye. De siste årene har yngste søsteren min overtatt gården, men pappa hadde fortsatt styringa på mye- som nå da hun skulle legge kjettinger på traktoren...hvor har pappa lagt dem??? Han var med på skogen, og i slåtten, det var han som hadde ut kunstgjødsel i vår, og han som sa når slåtten skulle begynne...

Begravelsen var 30.12.10. Den ene søsteren min leste minneordet- varmt og personlig, og akkurat slik vi husker ham. Hun hadde også funnet og satt sammen to dikt som jeg leste i kirken, forfattere ukjent, men det passet så bra! Vi tre døtrene, og våre førstefødte, fikk bære ham til det siste hvilestedet.

Plassen står tom.

Krakken i fjøset står tom på golvet.
Trofaste hender har nå fått si lønn.
Hender som lytta til gråten i verden,
knyttet til arbeid, eller foldet i bønn.

Plassen er tom, ja plassen er tom.
Plassen til far står tom og trist.
Men opp av den plassen så stiger det minner,
og far fikk den beste plassen til sist.

Pusteromsbenken står tom i stua,
plassen til far,- han kvilte seg der.
Herfra kom humor og stillfaren visdom,
til oss og til andre som satte seg ned

Din latter var aldri langt unna, og smilet var som regel på plass,
selv om du opp igjennom årene hadde dratt på et tungt lass.
Du hadde humøret, og når du fikk besøk var du blid,
jeg kommer til å savne den vinkende handa di.

Jeg har bare gode minner med deg, kjære far
om den omsorgsfulle personen som du var.
Jeg aner ikke hvordan jeg kan fortsette på livets vei,
når du ikke lenger er her og kan veilede meg.

Plassen er tom, ja plassen er tom.
plassen til far står tom og trist.
Men opp av den plassen så stiger det minner,
og far fikk den beste plassen til sist.

Vi unner deg hvilen, men savner deg sårt.

My father died on Dec. 25th, 2010. He was 77 years old. He spent the last month in the intensive care unit at the nearest hospital. A long life has come to an end.

Dad was a farmer all his life. He had to start early- his father died during WWII, his mother was left with my 10 yearold dad and his 7yearold sister. The youngest daughter was born later that year, but died only four years later of leukemia. Despite all this, they had a good life. They had an apple orchard, and bees. Dad helped out, and later he ran the farm with good help from his mother. He and mom got married in 1962, and had us three daughters. They also got 8 grandchildren, between 18 and 8. He loved kids, and they loved him. He preferred the mischivious ones...;-)

Dad loved hunting, and went off hunting almost every weekend when we grew up. He had a great sense of humour, and was always telling stories or teasing.

My youngest sister owns the farm now, but she and dad was working together, and he still had a lot to say...he decided when to start harvesting, he decided when and where they would plough the land, where to plant new trees, or where to chop down the trees.

The funeral was held in the old church at home, on Dec. 30, 2010. My sister read the memorial, and had also found two poems that I read- and they suit dad so well! My sisters and I, and our oldest children, carried him out of church and to his last resting place.

The place is empty.

The barn stool stands empty.

Faithfull hands have gotten their pay.

Hands that heard the worlds' cry

knotted to work, or folded in prayer.

The chair is empty, yes the chair is empty.

The chair stands empty and sad.

But from that chair comes memories

and dad got the best place at last.

The resting place in the house is empty,

Dad's sofa, he rested there.

From here came humour and quiet witt

to us and others that were nearby.

Your laughter was never far away, a smile was usually there.

Even though you through the years had pulled a heavy load.

You had humour and enjoyed having visitors.

I will miss seeing your waving hand.

I have only good memories of you, dear dad.

Of the loving person you were.

I don't know how I can cope on the road of life

when you no longer are here to lead me.

The chair is empty, yes the chair is empty.

The chair stands empty and sad.

But from that chair comes memories

and dad got the best place at last.

Rest in peace...